torsdag 7. april 2016

Hva hadde skjedd uten Marshall-hjelpen?

Marshall-hjelpen var et økonomisk hjelpeprogram, som USA tilbydde de europeiske landene, samt Sovjetunionen og de kommunistiske landene i Øst-Europa etter andre verdenskrig. Spania fikk ikke tilbudet, på grunn av Francos diktaturstyre. Hjelpen kunne gis som gaver eller lån. Betingelsene var at landene ble enige om en felles plan, som gikk ut på at de europeiske landene måtte sette opp en felles plan for den økonomiske gjenreisningen. Marshall-Planen ble ferdig i juli 1947. USA ville demme opp for kommunistiske holdninger, mens Sovjet ville innføre kommunismen i flere land.

Sovjetisk politikk


 Sovjetunionen var en ettpartistat, og kommunistpartiet satt med maktmonopol. Samfunnet ble overvåket av sikkerhetspolitiet, og partiet hadde full kontroll med organisasjonslivet og massemediene, som aviser, radio og tv. Sovjetunionens statsideologi var marxist-leninismen, men den var ikke lovfestet. Økonomien i Sovjetunionen var basert på at alle bedrifter var statseide, altså et planøkonomisk system. Under andre verdenskrig var Josef Stalin leder. Han var leder fra fra ca. 1928 til 1953. Andre store ledere under den kalde krigen var Nikita Khrusjtsjov, som satt fra 1953 til 1964. fra 1964 til 1982 satt Leonid Brezjnev, og Mikhail Gorbatsjov satt fra 1985 til 1991.

Scenario uten Marshall-hjelpen


 Sovjetunionen var en stormakt med kommunistisk syn. De fryktet at tilbud om Marshall-hjelp ville gjøre at USA pådyttet Sovjet og andre europeiske land, sine varer og politiske syn. Stalin presset landene i Øst-Europa til å si nei til Marshall-hjelpen. Hans politiske syn spredde seg videre til Vest-Europa, hvor de kommunistiske partiene i landene fikk stadig større oppslutning. USA klarte da ikke å demme opp for en stadig økende seier for kommunismen. Land etter land avslo tilbud om økonomisk hjelp fra USA, og kikket i stedet mot å samarbeide med et stadig sterkere Sovjet. Norge var ikke noe unntak. NKP (Norsk kommunistisk parti) sammen med partier som stod de nærmest, førte en overbevisende valgkamp.
Statsminister Einar Gerhardsen (AP) mente at det hverken var nødvendig eller ønskelig å få Marshall-hjelp. Det passet ikke med de målene som regjeringen hadde for utenrikspolitikk, og det som lå til grunn for samarbeidet mellom land i Europa. I alle de norske politiske partiene var det USA-skeptiske miljøer. Gerhardsen hadde en plan om at han skulle videreutvikle industrien. Men Norge klarte ikke å opprettholde innkjøp av varer som trengtes til utviklingen, som blant annet kull og olje. Forholdene i Norge og resten av Europa var elendige etter krigen. Fabrikker og hus var ødelagte og veiene var i dårlig stand. Oppbygningen av landene gikk saktere enn forventet, og det var mangel på mat og arbeid. Uten dollar kunne landene ikke veksle ulike valutaer mot hverandre, og de fikk problemer med å handle med andre land. Dette førte til at Vest-Europa fikk det enda vanskeligere enn tidligere. Resultat ble et Vest-Europa som hadde gått ned på lik linje med Øst-Europa.



Kilder
Lagt inn av kl. 1 kommentar:
Abonner på: Innlegg (Atom)